Støre satt på hotellrommet. Han var svett. Han satte øynene i den unge rådgiveren sin. Hun satt på den andre siden av salongbordet. Hun hadde langt blondt hår og brune øyne. Linser. Han hadde insistert på det. For ikke å provosere Lieberman. – Sacre bleu, sa Støre, – Hva gjør jeg nå, hva? Rådgiveren sa ingenting. Støre […]
Bli abonnent eller logg inn – hvis du allerede er abonnent – for å lese denne artikkelen. Pluss-artikler blir frigitt 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
